Da de var gått et stykke innover østmarka, kom de til en sti som gikk langs ei hengemyr. Luna hadde ingen planer om å holde seg på stien, og hoppet rett uti myra hvor hun raskt startet å synke. Mamma la seg langflat ut i myra med sekk på ryggen og spreilreflekskamera om halsen, og fikk dratt henne opp på land etter halen. Men da Luna endelig var trygt i land, ramlet hun selv uti og slet hardt med å komme seg opp derifra. Hun kunne kjenne bunnen såvidt med tærne på et tidspunkt, så dette var en ganske så dyp myr.
Heldigvis gikk alt bra med dem begge, selv om mamma hadde gjørme helt opp til håret. Veldig skummel opplevelse, som veldig fort kunne gått altfor galt..
Nei uff! Kjente jeg fikk klump i halsen nå - for en ekkel opplevelse:/ Husker da jeg selv satte meg fast i "synkesand" (eller hva jeg kan kalle det?) et stykke fra land, og jeg kjente at jeg begynte å få litt panikk når jeg ikke greide å rikke meg av flekken, og at vannet bare rakk høyere og høyere opp. Heldigvis hadde jeg med meg to venninner på den turen, og de fant en diger palle jeg kunne heise meg opp på. Men utrolig ekkel hendelse...
SvarSlettSå godt å høre at det gikk bra med både to- og firbeint!
Uff, så ekkelt.. Veldig glad for at det gikk bra med begge to!
SvarSlett